PSYKOLOGPRAKSIS
Jeg er en klinisk psykolog som driver praksis i Tåsenveien 26 i Oslo. Parkering og busstoppet Tåsen Alle’ rett utenfor. Jeg er spesialist i kognitiv terapi, med videreutdanning ved Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi, og er medlem av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, Norsk Psykologforening og Association for Psychological Science.
Jeg tar i mot pasienter innen de fleste områder: depresjon, utbrenthet, selvskading, spiseforstyrrelser, helseangst og hypokondri, generell angst, tvangstanker og -handlinger, dissosiasjon, posttraumatisk stresslidelse, panikk, fobier, stress mm.
Individual- og parterapi. Jeg tar også i mot barn og ungdom.
I have experience with english-speaking clients. I studied psychology for a period at UC Berkeley.
Min behandlingsform er i hovedsak forankret i kognitiv terapi og metakognitiv terapi (se mer om dette under), som i korte trekk går ut på hvordan mennesker konstruerer sin egen tankeverden og hva dette har å si for mental helse. Andre viktige prinsipper er mestringstrening, forsterkning og selvfølesesregulering.
Jeg legger vekt på et aktivt samarbeid med pasienten og generalisering av bedringer til det virkelige liv gjennom bla øvelser, loggføring og hjemmelekser. Les mer om terapi på “Hva er psykoterapi?”.
Jeg underviser også i psykologi som førstelektor i psykologi ved Høyskolen Kristiania. Jeg underviser psykologer og leger i kognitiv terapi gjennom firmaet Memento Studier.
Torkil Berge og jeg mottok Norsk Psykologforenings Bjørn Christiansens Minnepris i 2009 for særlig betydningsfullt faglig bidrag for en artikkel om kognitiv behandling skrevet i samarbeid med en pasient.
Jeg har ikke refusjonsavtale, en behandlingstime kr 2150.
Psykologi har tradisjonelt bestått av flere separate retninger som psykoanalyse, humanistisk psykologi, kognitiv terapi, atferdsterapi, m.m. Tidligere var det vanligst å konsentrere seg om en spesifikk slik retning. I dag fordyper mange seg i flere retninger samtidig. Dette er fordi ulike tilnærminger har vist seg å være fordelaktige i møte med ulike problemer, f. eks vil kognitivatferdsterapi ha god effekt ved fobier og panikkangst, mens et mer psykoanalytisk perspektiv kan være mer fruktbart ved f. eks relasjonsproblemer.
Her er en kort beskrivelse av noen av de mest kjente retningene innen psykoterapi som jeg utøver som psykolog:
Fokuserer på hvordan mennesker tenker om seg selv og sine problemer, og hva dette betyr for utviklingen av psykiske og kroppslige problemer. Kognitiv terapi bygger på en antagelse om at mennesker konstruerer sin egen oppfattelse av virkeligheten, og styres av en indre dialog, automatiske tanker og selv-instruksjoner. Sett fra andres menneskers perspektiv kan en person gjøre feilslutninger, fordi han eller hun i for stor grad blir styrt av indre følelser. For eksempel kan en person ha tanker om egne problemer som han eller hun aldri ville gitt som råd til en venn med det samme problemet fordi det da vil synes urimelig. Den det gjelder kan i sin egen forestillingsverden utelukke deler av det som skjer eller legge for stor vekt på enkelte sider ved det som skjer, noe som kan føre til en fordreid, negative versjon av hendelser. Et viktig mål ed kognitiv terapi er å styrke klientens ferdighet til å identifisere selvdestruktive onde sirkler. Terapeut og klient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Ved å utvikle mange supplerende forståelsesmåter øker muligheten for fleksibel tenkning. Kjernen i kognitiv terapi vil ofte være å bli oppmerksom på sine negative tanker, revurdere dem og teste dem ut i virkeligheten. Målet er ikke å lære klienten ”å tenke positivt”, for urealistisk positiv tenkning kan svekke muligheten til å mestre livsproblemer. Målet er heller å reflektere rundt betydningen av ulike måter å tenke på og stimulere til økt problemløsningsevne, nyansering og mestring.
Her er mye av fokuset på hvordan man tenker fremfor hva man tenker.I løpet av en dag tenker vi tusenvis av tanker, både positive og negative. De fleste klarer å sortere det som er viktig fra det som er uviktig, men for enkelte blir strømmen av negative tanker så vanskelige å håndtere at de ender opp med psykiske problemer.Personer som sliter med psykiske lidelser, har ofte en tendens til å gruble og bekymre seg mye over tankene sine og ha veldig bevisste prosesser rundt dette. Disse kan ofte deles inn i to grupper. Den ene gruppens holdning er at det å bekymre seg gjør dem mer forberedt på utfordringer eller situasjoner som måtte komme. Faktum er imidlertid at de blir mer nervøse og sårbare ved hele tiden å se for seg det verst tenkelige. Den andre gruppen er de som tenker at de depressive tankene deres er ukontrollerbare og kan være skadelige. Når de ikke opplever at de er i stand til å slutte å gruble, men kontinuerlig fortsetter å kverne på de samme temaene om tap eller mislykkethet, blir de enda mer depressive og håpløse. I denne tilnærmingen er målet er å forstå at grubling og bekymring er usunne måter å forholde seg til livet på, og man lærer man hvordan man forholder seg til grubling og bekymring på konstruktivt vis – for eksempel gjennom å utsette bekymringer til et gitt tidspunkt eller ikke gå inn i grublingen med meditative teknikker og oppmerksomhettrening.
Eller psykodynamisk terapi som er den mer moderne varianten, dreier seg om hvordan mennesker ofte repeterer måter å forholde seg til andre mennesker på som skriver seg fra egne erfaringer tidligere i livet. Noen ganger er disse samspillsmønstrene destruktive, som f. eks overdreven underlegenhet eller absolutt behov for kontroll i møte med andre. Terapi vil da søke å avdekke når og hvordan disse mønstrene oppsto, og hvordan man kan endre de.
Grenser til eksistensiell filosofi. Ledende teoretikere er Rogers, Maslow og senere Csikzentmihalyi. Her omhandles mange grunnleggende temaer i livet. Hvordan gi livet mening stilt til ansikt med at alt er forgjengelig og at alle skal dø? Skal man velge familie eller karriere? Her er selvopplevelsen i sentrum, hvordan man kan leve for å best mulig finne ut hva man ønsker i livet og hvordan man skal nå disse målene. Det menneskelige samfunn blir stadig mer komplisert, og med det blir kravene til menneskene mer kompliserte. Til tross for at levestandarden er fordoblet i Norge de siste 50 årene er antallet depresjon tidoblet i de samme årene. Økning i materielle goder og flere valg kan gi mer press, forvirring og opplevelse av utilstrekkelighet. Målet innen humanistisk psykologi er å eksistere som engasjert, følelsesmessig ladd, motivert og orientert mot konkrete gjøremål av ulike slag.
I tillegg til de ovenstående retningene benytter jeg elementer fra andre terapimetoder: skjematerapi; hvordan bryte ut av negative livsmønstre, narrrativ terapi; hvordan alle mennesker ”skriver” sin egen forhistorie og hvordan dette påvirker forventninger til fremtiden, løsningsfokusert terapi; hvordan å bryte ut av et problem gjennom å flytte fokuset til løsningen fremfor problemet, drømmer; uansett hvordan man tolker drømmer vil de ofte inneholde fruktbar informasjon, sosial-læringsteori; særlig aktuelt i forhold til avhengighetsproblematikk, gestalt terapi; teknikker for å tydeligjøre sider ved en person eller et problem, mindfulness; østensk inspirerte teknikker for å fremme bevissthet om seg selv.
Overordnede mål for terapi, utover løsning av problemer og symptomer, er å bli kjent med seg selv, forstå seg selv og tåle seg selv. Tradisjonell psykiatri og psykoterapi har nesten utelukkende fokusert på problemer hos mennesket, og hvordan man best kan lindre disse. Moderne psykologi er i like stor grad fokusert på å utforske potensialer og utvikling av muligheter. Vi har en tendens til å bevege oss mot repetisjon, noe som kan føre til at man fortsetter med handlinger som ikke er konstruktive fordi man har ”hakk i plata” og ikke ser alle de alternative mulighetene som finnes. Utforsking og utvikling av konstruktive aktiviteter og tankemønstre har vist seg å ha like bra effekt mot bla depresjon som antidepressiva og tradisjonell terapi.